1. INNLEDNING OG LOVFORANKRING

Dette dokumentet er en del av Hov barnehages pedagogiske kvalitetsarbeid. Planen skal sikre at alle ansatte handler raskt, systematisk og likt for å ivareta barnas psykososiale miljø.

• Lovgrunnlag: Barnehageloven kapittel VIII (§§ 41–43) om psykososialt barnehagemiljø.
• Nulltoleranse: Barnehagen har nulltoleranse mot alle former for krenkelser som mobbing, utestenging, vold, verbal trakassering og diskriminering.
• Aktivitetsplikten: Alle som arbeider i barnehagen har en lovpålagt plikt til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.

 

2. FORSTÅELSE AV BARNEHAGEMILJØ OG KRENKELSER

Moderne forskning og lovverk flytter fokus fra å definere "hvem som mobber" til å se på fellesskapets kultur. I juridisk og pedagogisk sammenheng defineres krenkende atferd som handlinger som bryter med et barns opplevelse av trygghet, verdighet og respekt.

I barnehagesammenheng (etter barnehageloven § 41) er det viktigste prinsippet at det er barnets egen opplevelse som er fasiten. Det betyr at en handling kan være krenkende selv om den voksne eller andre barn ikke mente det slik.

Krenkende atferd deles vanligvis inn i fire hovedkategorier:

1. Direkte og fysiske krenkelser

Dette er synlige handlinger som fysisk eller verbalt angriper barnet.

• Fysisk vold: Slag, spark, dulting, lugging eller å holde noen fast.
• Verbal trakassering: Stygge kommentarer, kallenavn, utskjelling eller truende språkbruk.
• Materiell ødeleggelse: Å bevisst ødelegge et barns leker, tegninger eller eiendeler.

 

2. Indirekte og relasjonelle krenkelser (Skjulte krenkelser)

Disse handlingsmønstrene handler ofte om å stenge barnet ute fra det sosiale fellesskapet.

• Utestenging: At et barn systematisk nektes å delta i lek («Du får ikke være med»).
• Neglisjering: At ingen svarer, ser eller snakker til barnet, slik at det blir usynliggjort.
• Negativt kroppsspråk: Sukking, himling med øynene, eller at andre barn/voksne snur ryggen til når barnet kommer.
• Baksnakking: Å spre rykter eller snakke negativt om et barn til andre.

 

 

3. Voksnes krenkelser mot barn

Ansatte i barnehagen har en asymmetrisk maktrelasjon til barna. Krenkelser fra voksne oppleves derfor ekstra belastende.

• Negative definisjoner: Å merke et barn som «vanskelig», «utagerende» eller «umulig» foran barnet selv eller andre.
• Ironi og sarkasme: Å gjøre narr av et barns følelser, uttalelser eller handlinger.
• Ignorering: Å bevisst overse et barn som søker kontakt, trøst eller hjelp.
• Krenking og ydmykelse: Å kjefte på et barn i påsyn av hele barnegruppen slik at barnet føler skam. Den voksne må finne balansen på å sette tydelige grenser kontra krenke barnet i påsyn av andre rundt.

 

4. Diskriminering

Krenkelser som er direkte knyttet til et barns identitet eller bakgrunn.

• Dette gjelder negative handlinger eller kommentarer basert på barnets eller foresattes kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering eller familiestruktur.

 

3. MÅL FOR BARNEHAGENS ARBEID

Vårt arbeid er forankret i barnehagens visjon: «God barndom».

• Overordnet mål: Alle barn i Hov barnehage skal oppleve et trygt, inkluderende og stimulerende miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
• Suksesskriterier (Det enkelte barn skal oppleve):
• Å være en betydningsfull del av fellesskapet.
• Å ha minst én god venn og reelle lekemuligheter hver dag.
• At voksne er emosjonelt tilgjengelige, støttende og setter positive grenser.

 

 

 

 

 

4. FOREBYGGENDE ARBEID

Voksenrollen (De ansattes ansvar)

• Være lekedeltakere: De voksne skal være fysisk og mentalt til stede i leken for å støtte, veilede og verne alle barn.
• Tidlig innsats: Jobbe systematisk med sosial kompetanse og språkferdigheter gjennom hverdagsaktiviteter.
• Egenrefleksjon: Jevnlig evaluere egen praksis som språkbruk, kroppsspråk, stemmebruk og tonefall på avdelingsmøter.  Hvordan snakker vi om og til barna?
• Fysisk og psykososialt lekemiljø: Bevissthet rundt organisering av rom, materiell og barnegrupper slik at det fremmer inkludering og hindrer klikkdannelser.

 

Foresattes bidrag

• Inkluderende kultur: Snakke positivt om andre barn, foresatte og ansatte når barna hører på.
• Bursdagsfeiringer: Følge barnehagens felles retningslinjer for bursdagsinvitasjoner (f.eks. invitere alle på avdelingen, alle av samme kjønn eller samme årskull) slik at ingen holdes utenfor.
• Åpenhet: Dele bekymringer om eget eller andres barn tidlig med personalet.

 

5. TILTAKSPLAN VED KRENKELSER OG UTRYGGE MILJØER

Når et barn ikke har det trygt og godt, utløses aktivitetsplikten i fem trinn:

De 5 pliktene i praksis:

1. Plikt til å følge med: Alle ansatte skal observere barnegruppen og fange opp endringer i trivsel. Viktig å se det i et inkluderende perspektiv.
2. Plikt til å gripe inn: Ved akutte krenkelser skal den ansatte stoppe hendelsen umiddelbart og trøste/støtte.
3. Plikt til å varsle: Ansatte skal straks varsle styrer/daglig leder ved mistanke om at et barn ikke har det trygt. Hvis en leder krenker et barn, varsles eier direkte.
4. Plikt til å undersøke: Styrer og pedagogisk leder setter i gang en rask, bred kartlegging (observasjoner, samtaler med barnet og personalet).
5. Plikt til å sette inn tiltak (Skriftlig aktivitetsplan): Det skal opprettes en skriftlig plan for barnet.

Dokumentasjon og formalisering

• Når skal det skrives plan? Så snart barnehagen skal sette inn tiltak for et barn, skal det lages en skriftlig aktivitetsplan. Det er ikke lenger tilstrekkelig med kun uformelle notater.
• Krav til aktivitetsplanen: Den skal inneholde problemstilling, konkrete tiltak, hvem som er ansvarlig, og dato for evaluering. Planen lagres i barnets mappe. Vi bruker pedagogisk analyse som et viktig verktøy.

 

Samarbeid og informasjon til foresatte

• Rask dialog: Foresatte til de involverte barna skal informeres raskt.
• Fokus på handling: Beskriv situasjonen konkret og observerbart. (f.eks: "Vi ser at Pål ofte blir gående alene i utetiden, og at de andre barna løper fra ham når han prøver å bli med" i stedet for "Pål blir mobbet").
• Involvering: Foresatte tas med på råd for å finne felles løsninger for hjem og barnehage.

 

6. VEDLEGG: SKJEMATISK FREMSTILLING AV AKTIVITETSPLIKTEN

Prosedyre for sikring og oppdatering av planen

• Planen skal gjennomgås på avdelingsmøte/ledermøte i starten av hvert barnehageår.
• Nye ansatte og vikarer skal gjøres kjent med planen under opplæring.
• Samarbeidsutvalget skal orienteres om planen.

 

7. VERKTØY OG NYTTIGE HENVISNINGER

• Udir.no: Utdanningsdirektoratets oppdaterte veileder for barnehagemiljø (erstatter veilederen fra 2012).
• Barnehageloven Kapittel VIII: (Psykososialt barnehagemiljø).
• Verktøy til bruk på avdelingen: Pedagogisk analyse, Grønne tanker - glade barn, eller Være Sammen. Annet kartleggingsverktøy som Undringsnotat (BTI), Alle Med, Fargeskjema bruker vi jevnlig i vårt pedagogiske arbeid.

 

 

 

 

 

 

 

 

VEDLEGG: MAL FOR SKRIFTLIG AKTIVITETSPLAN

Dette skjemaet skal opprettes straks barnehagen har mistanke om eller har avdekket at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø (Lovhjemmel: Barnehageloven § 43).

1. BASISOPPLYSNINGER

Barnets navn:
Fødselsdato:
Avdeling:
Dato opprettet:
Ansvarlig pedagog:
Dato for neste evaluering:

2. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Kort og objektiv beskrivelse av situasjonen. Hva har blitt observert, eller hva har barnet/foreldrene fortalt? (Fokus på barnets opplevelse av miljøet, lekerelasjoner og eventuelle krenkelser).

 

 

 

 

 

 

 

3. BARNETS STEMME

Hvordan har barnehagen snakket med barnet? Hva uttrykker barnet selv gjennom ord, kroppsspråk eller endret adferd? Hva sier barnet hjemme? (Jf. barnets rett til medvirkning).

 

 

 

 

 

4. MÅL FOR TILTAKENE

Målene skal være konkrete og observerbare. (Mål i forhold til opprettholdende faktorer i pedagogisk analyse.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. TILTAKSPLAN (Hvem gjør hva og når?)

Tiltakene skal rettes mot barnegruppen, fysiske rammer og de voksnes adferd. Opprettholdende faktorer i pedagogisk analyse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6. SAMARBEID MED FORESATTE

Hvordan involveres foreldrene til det aktuelle barnet i prosessen? Hva gjør hjemmet, og hva gjør barnehagen?

• Dato for første samtale:
• Avtalte tiltak hjemme:
• Plan for løpende informasjonsutveksling (f.eks. ukentlig e-post/samtale ved henting):

 

 

 

 

7. EVALUERING OG STATUS (Fylles ut ved evalueringsdato)

Har tiltakene ført til at barnet har fått et trygt og godt barnehagemiljø? Hva fungerte, og hva må eventuelt justeres?

• Dato for evaluering:
• Status (Er målene nådd?):
• Konklusjon: Planen avsluttes / Planen videreføres med reviderte tiltak

 

 

Signaturer:

Pedagogisk leder (Dato) Styrer / Daglig leder (Dato)